![\"\"](\"http:\/\/cdn.simplesite.com\/i\/7d\/b7\/286541532277356413\/i286541539241321598._szw480h1280_.jpg\")
Marius og Hilde nyder seillivet.<\/p><\/div>\n
Vi drar imidlertid videre til Tobago Cays som er det optimale \u201dsydhavsparadis\u201d. Det blir dessverre ikke noe snorkling p\u00e5 revet p.g.a. litt for mye vind, men en skikkelig 1. juledagsmiddag med lammestek fra Martinique og multer til dessert (seilt med helt fra Norge) blir det. Dagen etter godter vi oss med nykokt hummer – som vi kj\u00f8per av en lokal fisker som kommer bortom – og iskald hvitvin. Her er det ikke mye \u00e5 klage p\u00e5! Tiden g\u00e5r fort og om noen dager skal Hilde og Marius hjem fra Martinique, s\u00e5 vi setter baugen nordover igjen. Av en fandenivoldsk tilfeldighet krysset vi nedover og sannelig krysser vi oppover igjen ogs\u00e5 \u2013 dvs. at vinden dreier ufordelaktig for oss og gir oss mer slitsom seiling. Man vil jo helst bare kruse hist og pist! P\u00e5 veien f\u00e5r vi \u00f8delagt en vinsj og linefestet til rulleforseilet for andre gang, s\u00e5 da m\u00e5 ny innmat til rullen bestilles og vi m\u00e5 vente p\u00e5 ny del p\u00e5 Martinique. Et fall jeg har klart \u00e5 \u00f8delegge f\u00e5r vi heldigvis reparert p\u00e5 stedet. I tillegg gikk jo 2 viktige navigasjonslys i stykker like f\u00f8r vi ankom St.Lucia 12. desember og etter en kronglete vei med FedEx ankommer de omsider til St. Lucia – s\u00e5 etter \u00e5 ha sett Hilde og Marius vel av g\u00e5rde hjem seiler vi tilbake dit rett etter nytt\u00e5r, henter pakken og opp til Martinique igjen. Til slutt kommer ogs\u00e5 delen til rulleforseilet som enkelt skal monteres helt foran under dekk \u2013 en grei sak siden St\u00e5le gjorde samme jobben p\u00e5 St.Lucia \u2013 men med bruksanvisning i h\u00e5nden m\u00e5 han gi opp etter 4 timers plundring i den glovarme, bittelille ankerbr\u00f8nnen foran. Det mest irriterende er n\u00e5r han med eksperthjelp dagen etter finner ut at den 1 \u00bd \u00e5r gamle bruksanvisningen ikke stemte \u2013 fabrikken hadde gjort en liten justering og den nye delen skulle monteres opp\/ned!!!<\/p>\n
Hver gang man skal ut og inn av forskjellige land m\u00e5 man sjekke ut og inn p\u00e5 hvert sted \u2013 dette er ogs\u00e5 tidkrevende og de er heller ikke oppe til enhver tid. Uheldige som vi kan v\u00e6re m\u00f8tte vi p\u00e5 en skikkelig paragrafrytter da vi kom tilbake til Martinique. Han skulle se b\u00e5tpapirer i original, men noe ligger igjen hjemme i v\u00e5rt utleide hus! At vi har flere papirer – ogs\u00e5 p\u00e5 at b\u00e5ten er momset inn i Norge (og det var\u00a0ikke\u00a0billig!) – beviser ikke at den er norsk. Vi er sikre p\u00e5 at ingen i hele verden momser b\u00e5ten inn i Norge hvis de ikke skal ha den registrert i Norge. Fransk byr\u00e5krati p\u00e5 et lite sted kan v\u00e6re slitsomt – i fastlands-Frankrike godtok de v\u00e5re papirer, samt f\u00f8rste gangen p\u00e5 Martinique ogs\u00e5. Resultat: vi m\u00e5 m\u00f8te kl 13.30 2 dager etter med originalpapirer – ellers blir det bot! For sikkerhets skyld registrerer vi b\u00e5ten i Svenske Krysser Klubben hvor vi f\u00e5r et Internasjonalt Sertifikat for noen hundrelapper. Ny sending med FedEx som vil ta tid! I det p\u00e5krevde m\u00f8tet p\u00e5 tollkontoret er de klare: dokumenter direkte til dem p\u00e5 mail duger ikke, s\u00e5 vi m\u00e5 pent godta en bot p\u00e5 \u20ac 300! Vi f\u00e5r lov til \u00e5 dra til de franske \u00f8yene, men ikke lenger!<\/p>\n
Bortsett fra stivbente byr\u00e5krater er Martinique et bra sted \u00e5 v\u00e6re, men klart mer \u201dby\u201d enn sm\u00e5\u00f8yene sydover. Her kan man f\u00e5 det meste ordnet og det bugner av fransk mat og vin til brukbare priser (dersom de ikke streiker i Frankrike s\u00e5 transporten stopper opp \u2013 noe de stadig gj\u00f8r!) Det er mange bra, sm\u00e5 restauranter med kjempegod mat og vi fristes stadig til \u00e5 spise i land. Vi begynner imidlertid \u00e5 bli kraftig lei av ting som skal ordnes og repareres, s\u00e5 det er godt vi har noe hyggeligere \u00e5 tenke p\u00e5! I romjulen fikk vi telefon fra et vennepar som har leid hus p\u00e5 Guadeloupe i 6 uker. Det er jo bare en \u201dsvipptur\u201d fra her vi har ligget og ventet p\u00e5 saker og ting, s\u00e5 med det meste ordnet seiler vi hele 3 dager nordover for \u00e5 treffe dem \u2013 vi skal bare ta opp ankeret f\u00f8rst! Vi som har sittet og sett p\u00e5 charterb\u00e5ter som gj\u00f8r de merkeliste oppankringer og ledd oss skakke f\u00e5r n\u00e5 straff for v\u00e5rt hovmod. Etter hvert som ankeret g\u00e5r opp blir det tyngre og tyngre, sikringen p\u00e5 den elektriske vinsjen g\u00e5r ogs\u00e5, s\u00e5 dette er dr\u00f8ye saker. Jeg f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 \u00e5rsaken \u2013 ankeret v\u00e5rt har huket seg i en blytung, rusten kjetting som n\u00e5 l\u00f8ftes opp fra bunnen. Med kvinnelist og et tau l\u00f8ses problemet og vi kan heldigvis raskt seile videre.<\/p>\n
Vel fremme og godt fort\u00f8yd i en marina p\u00e5 Guadeloupe f\u00e5r vi meget hyggelige dager sammen med Anne og \u00d8yvind – han seilte selv ARC for noen \u00e5r siden. F\u00f8rst blir det middag, en annen dag biltur til regnskog med frodig vegetasjon i alle slags gr\u00f8nnfarger og alt fra bambus til furu og planter som hjemme st\u00e5r i vindusposten – her er de eksotiske og har kjempeblader p\u00e5 st\u00f8rrelse med storeparaplyer. Lyset siles gjennom de tette tr\u00e6rne og det er sm\u00e5 fossefall og kulper folk bader i. Vi tar lunsj p\u00e5 et favorittsted \u2013 en liten, fargerik lokal restaurant nede i strandkanten i en bukt hvor flere seilb\u00e5ter ligger oppankret. Her l\u00f8per h\u00f8ner og en staselig brun hane mellom bordene, glorete julepynt henger tett i taket i slutten av januar og en streng \u201dsjef\u201d tar aller n\u00e5digst oss imot, men gir oss det beste bordet. Hennes mor st\u00e5r for kj\u00f8kkenet og grillingen skjer s\u00e5 kokka \u201dforsvinner\u201d i r\u00f8yken! Vi spiser imidlertid en av husets spesialiteter: store reker\/kreps i creolsk saus \u2013 helt himmelsk! Hit skal vi desidert tilbake!<\/p>\n
P\u00e5 vei sydover fra Guadeloupe tar vi en dag p\u00e5 sjarmerende Iles des Saintes med idylliske, sukkert\u00f8yfargede pepperkakehus, hyggelige restauranter og sm\u00e5 kunstbutikker \u2013 litt Kardemommeby! P\u00e5 toppen – med utsikt mot Guadeloupe – troner Fort Napoleon. De fleste \u00f8yene i Karibien har v\u00e6rt gjenstand for heftige kriger og i det godt restaurerte fortet har man laget et fint lite museum. Her viser de bl.a. det store slaget i 1782 hvor den engelske admiral Rodney knuste den franske fl\u00e5ten f\u00f8rt av De Grasse i slaget om Les Saintes. Flotte, detaljrike mindre kopier av slagskipene st\u00e5r utstilt i montere. I et annet rom tar de for seg: Hva inspirerte Columbus? Her gir de en interessant vri p\u00e5 \u201ddyrkingen\u201d av Columbus som Amerikas oppdager og t.o.m. vikingene blir nevnt som tidligere \u201doppdagere\u201d \u2013 noe som Helge Ingstad har bevist. Kart fikk Columbus fra pave Urban samt beskrivelse og nedtegninger fra andre som hadde v\u00e6rt p\u00e5 de trakter tidligere. \u00a0Rundt fortet er det anlagt en rikholdig botanisk have med kaktus og sukkulenter og skilt som sier: Ikke mat iguanaene! De er nemlig store og fete og trives rundt fortet hvor turistene forer dem.<\/p>\n
N\u00e5r vi igjen kommer til Martinique har v\u00e5rt viktige internasjonale b\u00e5tbevis blitt sendt Marius hjemme, han sendte det videre med FedEx og endelig kan vi f\u00e5 sjekket ut fra denne EU\u2019s utpost og dra videre sydover nok en gang. Vi kommer til St.Lucia ved 17-tiden og vil legge oss i den dype og fine bukta Marrigot Bay hvor vi har v\u00e6rt et par ganger i \u00e5r allerede. Ankringsforholdene i ytre del er ikke helt topp og lokale har sett busines i dette og lagt ut en rekke ulovlige b\u00f8yer \u2013 b\u00e5de her og i andre havner i Karibien – som gir tvilsom sikkerhet. \u00a0Noen ryker for ingenting selv om de ser ok ut n\u00e5r man legger seg til, men vi har sett to b\u00e5ter drive av g\u00e5rde med god fort\u00f8yning i b\u00f8ya. Man blir gjerne m\u00f8tt p\u00e5 vei inn av sm\u00e5 lokale b\u00e5ter som tilbyr b\u00f8ye til ganske h\u00f8ye priser. Det er blitt s\u00e5 mange charterb\u00e5ter med \u201dpengesterke\u201d ukesturister i Karibien – pluss at mange er usedvanlig d\u00e5rlige p\u00e5 oppankring – at prisene har steget enormt mange steder og gjort mange lokale gr\u00e5dige. I dag har vi tenkt \u00e5 ankre opp ved siden av noen b\u00f8yer, men blir straks opps\u00f8kt av \u201db\u00f8yesjefen\u201d \u2013 en hissig og bossete type som forteller oss at her kan vi ikke ankre opp! Hvis vi gj\u00f8r det vil vi bli robbet i natt! Det h\u00f8res ikke mye fristende ut og \u00e5 la oss skremme til \u00e5 betale for b\u00f8ye gidder vi ikke. Vi stikker!<\/p>\n
Med planer om \u00e5 legge seg til p\u00e5 sydsiden av \u00f8ya i stedet drar vi videre, kun for \u00e5 finne ut at d\u00f8nningene ruller inn og det vil v\u00e6re umulig \u00e5 f\u00e5 nattero. Det er blitt bekm\u00f8rkt og vi ser ingenting i sj\u00f8en rundt oss. Plutselig h\u00f8rer vi merkelige dynkelyder under b\u00e5ten, er redd for at det er noe galt med roret, men skj\u00f8nner snart at det m\u00e5 v\u00e6re noe fiskeredskap som har hektet seg fast. N\u00f8tene dunker vel mot b\u00e5ten og vi h\u00e5per inderlig at rasket ikke l\u00f8sner og kommer i propellen. Med et lite \u201dsteelband\u201d p\u00e5 slep blir det ikke helt etter planen servert nydelig tunfisk med ovnsbakte poteter fra byssa i sterk vind og mye sj\u00f8. Vi kommer til Bequia kl. 4 om natten og det passer bra, for da kan vi f\u00e5 med oss b\u00e5de de f\u00f8rste dagene av Bequia Musikk Festival og nabo\u00f8yas Mustique Blues Festival. Det er kort avstand mellom \u00f8yene og festivalene overlapper hverandre, s\u00e5 her kan man f\u00e5 med mye p\u00e5 kort tid. Det blir b\u00e5de ordentlig steelband og flere dager med topp bluesmusikk. Dana Gillespie startet bluesfestivalen p\u00e5 Basils Bar p\u00e5 Mustique for 15 \u00e5r siden og denne omskrives som en av topp 10 i verden. Litt stas er det selvf\u00f8lgelig for oss at ogs\u00e5 Mick Jagger, som har bolig p\u00e5 \u00f8ya, stikker innom baren utp\u00e5 kvelden \u2013 St\u00e5le har v\u00e6rt p\u00e5 4 Stones-konserter og er fan! At de har kjempegod Pina Colada som kan nytes i solnedgangen mens b\u00e5ten duver i synsvinkelen er jo ogs\u00e5 et pluss til den ber\u00f8mte baren. At hummeren p\u00e5 menyen er liten og prisen h\u00f8y f\u00e5r man ta med p\u00e5 kj\u00f8pet \u2013 konserten er gratis!<\/p>\n
Deretter g\u00e5r turen til Union Island og vi legger oss p\u00e5 anker ved revet og en liten \u00f8y som beskyttelse og blikkfang. Det er en del b\u00e5ter her og man ligger som vanlig i litt trange eller popul\u00e6re havner ikke sv\u00e6rt langt fra hverandre. P\u00e5 ettermiddagen kommer v\u00e5re seilvenner Inger og Rolf p\u00e5 \u201dSun Lady\u201d inn. Vi har en hyggelig kveld i land og tar etterp\u00e5 en \u201dnight-cap\u201d hos oss da en sv\u00e6r \u201dsj\u00f8r\u00f8verskute\u201d kommer inn kl. 23.30. Med en lengde p\u00e5 ca 20 meter, et digert baugspyd p\u00e5 sikkert 4 meter og uten lanterner i bekm\u00f8rket er det en ubehagelig opplevelse. Folk om bord har kun sm\u00e5 lommelykter for \u00e5 orientere seg. Det er s\u00e5 vidt vi kan skimte at den sirkler kloss p\u00e5 oss og en amerikansk b\u00e5t som ligger p\u00e5 b\u00f8ye ved siden av oss, men n\u00e5r de kun er et par meter unna v\u00e5r b\u00e5t m\u00e5 vi bruke 1000-meters lykta v\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet – ikke svarer de p\u00e5 flere opprop p\u00e5 VHF heller. Skuta og det eldre amerikanske paret kommer i diskusjon om b\u00f8ya de ligger p\u00e5, hvoretter skipet slipper ankeret foran dem og smeller samtidig inn i den amerikanske b\u00e5ten mens det lange baugspydet hektet seg i amerikanerens forstag, men dette l\u00f8ser seg heldigvis uten videre skader. Med kun line og ikke ankerkjetting (som ville falt fort til bunns) hekter ogs\u00e5 lina seg mellom kj\u00f8l og ror p\u00e5 nabob\u00e5ten. Det bl\u00e5ser en del og det blir riktig dramatisk. Amerikaneren sitter i jolla med kniven klar, b\u00e5de St\u00e5le og Rolf kommer med tilrop og det ropes \u201dCut the rope, cut the rope!\u201d Dette syntes som eneste utvei slik situasjonen har tilspisset seg. Skuta f\u00e5r skj\u00f8tet p\u00e5 ankerlina og kommer lengre bakover, nesten helt p\u00e5 revet bak, hvorp\u00e5 den slipper naboens ror. Etter en dramatisk hendelse kan alle legge seg trygt, men amerikanerne kan ikke komme seg fort nok av g\u00e5rde n\u00e5r det blir lyst.<\/p>\n
P.g.a. kulingvarsler (det er ikke ofte vi har sett p\u00e5 v\u00e6rvarsler i Karibien!) forlater vi spektakul\u00e6re omgivelser og legger oss i en bukt p\u00e5 Union Island hvor vi ligger trygt og det er lite rulling n\u00e5r det er mye vind. Ikke lenge etter kommer en lokal fisker bort i en sliten, \u00e5pen fiskeb\u00e5t. \u201dDo you want some lobster?\u201d Vi kjenner ham igjen med det samme! For 24 \u00e5r siden l\u00e5 vi med b\u00e5ten v\u00e5r ved Tobago Cays nesten alene og var i land p\u00e5 den ytterste av de ubebodde sm\u00e5\u00f8yene. \u201dHusker dere jeg bodde i et gr\u00f8nt telt?\u201d sp\u00f8r han s\u00e5. Klart vi husker! \u00c5 komme til det optimale av paradis – med sm\u00e5 palme\u00f8yer bak et stort hesteskoformet rev som beskyttelse fra Atlanterhavet som st\u00e5r rett p\u00e5 var fantastisk. Her yret det av fargerike fisk og koraller \u2013 nei, dette glemmer vi ikke. At vi i tillegg finner 3 unge fiskere boende under en stor gr\u00f8nn pressenning med p\u00e5skrift \u201dO.B.Wiik utleiepresenning\u201d var meget spesielt. De satt utenfor og kokte skilpadde og vi snakket lenge med dem og filmet dem. Han har n\u00e5 holdt p\u00e5 som fisker i 30 \u00e5r og vi kj\u00f8per gjerne fisk av ham. Neste morgen er han tilbake med en nydelig, nyfisket spansk makrell.<\/p>\n
Etter 3 netter og vindkast opp i 45 knop \u2013 dvs. liten storm \u2013 l\u00f8yer det litt og vi forlater v\u00e5r litt enslige bukt (kun 4 b\u00e5ter har ligget her) og drar til Chatham Bay som ligger p\u00e5 vestsiden av Union Island. Nord i bukta er det fint snorkleomr\u00e5de med masse fargerik fisk og rundt b\u00e5ten ser vi stadig store, dovne skilpadder. Her ligger det en del b\u00e5ter og flere norske vi ikke har sett p\u00e5 lenge. Sammen med fire norske seilere fra \u201dSerenity\u201d drar vi for \u00e5 spise middag p\u00e5 en av de sm\u00e5, enkle restaurantene p\u00e5 stranden \u2013 litt Robinson Crusoe-stil \u2013 og vi er de eneste gjestene. Gl\u00f8rne spruter fra grillen i en bekm\u00f8rk karibisk kveld og i lyset fra parafinlamper tryller de frem nydelig grillet hummer med alskens tilbeh\u00f8r med conch (kjempekonkylier) i carrysaus og sm\u00e5 bananbr\u00f8d som bonus. Helt herlig! Hit m\u00e5 vi ogs\u00e5 tilbake til! Neste dag har vi en nok en hyggelig kveld p\u00e5 \u201dnaborestauranten\u201d sammen med 4 norske b\u00e5ter, \u201dFanteliv\u201d, \u201dJazz\u201d, \u201dSerenity\u201d og \u201dAvventura\u201d, \u2013 et enda enklere sted hvor det bugner av grillet hummer, kylling og tilbeh\u00f8r og alle har med drikke selv.<\/p>\n
Neste dag m\u00e5 vi dra nordover til Bequia igjen \u2013 rene jojo-seiling! Vi skal treffe gamle venner fra Norge som har leid b\u00e5t i 2 uker. Jennifer og Erik kommer inn litt sent p\u00e5 ettermiddagen, de er mange om bord og vi ser dem ikke f\u00f8r vi drar bort til dem dagen etter.\u00a0 Dessverre blir det et kort m\u00f8te for vi m\u00e5 til nabo\u00f8ya St.Vincent for \u00e5 hente St\u00e5les kanadiske kollega Bob og hans venninne som skal seile med oss i en dr\u00f8y uke. De studerte sammen i USA og Bob har tidligere v\u00e6rt og bes\u00f8kt oss i Norge ogs\u00e5. Vi f\u00e5r fine og hyggelige dager sammen og selv om det bl\u00e5ser relativt friskt og det regner litt f\u00e5r vi b\u00e5de seilt, sett og snorklet en del, b\u00e5de spist i land og i b\u00e5ten og danset p\u00e5 stranden i m\u00e5neskinn. Vi drar til det fantastiske Tobago Cays hvor Atlanterhavet st\u00e5r inn mot det beskyttende revet vi ligger bak og landkrabbene er i paradis med fullm\u00e5ne og turkis vann midt p\u00e5 natten! Senere tar vi dem med til v\u00e5r nyoppdagede Robinson Crusoe-bukt Chatham Bay hvor det blir enda mer snorkling og bading og b\u00e5de en kveld i land med grillet dorado og en med hummer.<\/p>\n
Etter mye hygge og litt slaraffenliv er det tid for \u00e5 ta b\u00e5ten p\u00e5 land p\u00e5 St.Lucia. Selv om vi hadde lagt p\u00e5 bra bunnstoff f\u00f8r vi dro gror det bra under b\u00e5ten, s\u00e5 skjell og gr\u00f8nt gress m\u00e5 n\u00e5 bort! Vi bruker noen dager til \u00e5 fjerne rust, polere og ordne \u2013 det er alltid mye som kan gj\u00f8res for sol, salt og vind sliter p\u00e5. Om f\u00e5 dager f\u00e5r vi ogs\u00e5, igjen bes\u00f8k av Hilde og Marius, men denne gang kommer ogs\u00e5 hans venninne Kristin om bord. Det gleder vi oss til!<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/cdn.simplesite.com\/i\/7d\/b7\/286541532277356413\/i286541539241321993._rsw480h360_szw480h360_.jpg\")
Seilfamilien er samlet. Marrigot Bay, St.Lucia.<\/p><\/div>\n
![\"\"](\"http:\/\/cdn.simplesite.com\/i\/7d\/b7\/286541532277356413\/i286541539241322293._rsw480h360_szw480h360_.jpg\")
Marius p\u00e5 kokosn\u00f8ttjakt…….. og gode var de.<\/p><\/div>\n
![\"\"](\"http:\/\/cdn.simplesite.com\/i\/7d\/b7\/286541532277356413\/i286541539241322854._szw1280h1280_.jpg\")
Den lokale restaurant\/bar p\u00e5 egen \u00f8y, 100 meters sv\u00f8mmetur fra b\u00e5ten. Union Island.<\/p><\/div>\n
![\"\"](\"http:\/\/cdn.simplesite.com\/i\/7d\/b7\/286541532277356413\/i286541539241323191._rsw480h360_szw480h360_.jpg\")
En lokal fisker. Samme kar traff vi ogs\u00e5 som gutt i 1987 p\u00e5 Tobago Cays.<\/p><\/div>\n
![\"\"](\"http:\/\/cdn.simplesite.com\/i\/7d\/b7\/286541532277356413\/i286541539241323650._rsw480h360_szw480h360_.jpg\")
«Restauranten» p\u00e5 stranda Chatham Bay, med nygrillet hummer ++. Som \u00e5 v\u00e6re 25 \u00e5r tilbake i tid.<\/p><\/div>\n
![\"\"](\"http:\/\/cdn.simplesite.com\/i\/7d\/b7\/286541532277356413\/i286541539241326115._szw1280h1280_.jpg\")
Fra toppen av masta fra Martinique. Fra en av seks franske \u00f8yene i Karibia hvor bilene kj\u00f8rer med EU skilt!<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det blir en skikkelig annerledes-jul i \u00e5r. Dagene f\u00f8r julaften har det regnet, ja b\u00f8ttet, ned. De lokale sier at regntiden har strukket seg mye lengre enn det pleier \u2013 hele v\u00e6rsituasjonen i \u00e5r har v\u00e6rt uvanlig. Man vet jo at variasjoner vil det alltid v\u00e6re og i fjor var det lite regn og mindre […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":66,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=65"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":387,"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65\/revisions\/387"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/media\/66"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=65"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=65"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.langturseilas.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=65"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}